lørdag 9. februar 2013
fredag 8. februar 2013
Viljar får diagnosen
Jeg er mammaen til Viljar, en gutt på 14 år som nettopp har fått diagnosen Pectus Carinatum, også kalt fuglebryst. Han er ikke født med denne tilstanden. Den kom nærmest "over natten", midt i en kraftig vekstspurt. I sommer la jeg ikke merke til noe spesielt med brystet til Viljar. Nå der i mot, kan kulen på brystet sees, selv om han har på seg en genser.
Da Viljar gjorde meg oppmerksom på kulen han hadde fått på brystbenet, ble jeg rett og slett sjokkert. Den så skremmende ut! Jeg er sykepleier og har tidligere sett barn med Pectus Excavatum, også kalt traktbryst. -Både medfødt, og den typen som gjerne først viser seg i puberteten. Men jeg hadde aldri sett en utvekst/kul som den min egen sønn hadde på brystet. Jeg kastet meg over pc´n og googlet meg frem til at dette måtte være pectus carinatum. Via fastlegen ble Viljar henvist til Thoraxkirurg. Han fikk time i løpet av to uker. På forhånd hadde jeg lest at de bare i sjeldne og spesielt alvorlige tilfeller opererte dette i Norge. Det stemmer ikke lenger. Viljars tilfelle ble vurdert til å være av moderat karakter, og han fikk tilbud om operasjon. Vi sa til kirurgen at vi måtte hjem å tenke og snakke mer om dette, før vi kunne ta en avgjørelse. Og denne avgjørelsen har jammen ikke vært lett å ta! Til syvende og sist er det Viljar selv som må bestemme hva han ønsker, men det er klart at jeg også har en del si. Det er ingen tvil om at dette er en stor operasjon, og ut i fra den informasjonen vi har fått på sykehuset og lest på nettet, kan den medføre tildels sterke smerter i ukene etter opersjonen. Tanken på smertene er det som skremmer Viljar mest nå. Samtidig tok han til seg det legen sa, om at det kunne være bedre å operere nå enn om f.eks 10 år, da brusken nå fremdeles er myk og lettere kan formes. Dette, sammen med at Viljar synes det er psykisk tøft at brystkassen hans ser slik ut, har gjort at han nå har bestemt seg for å takke ja til operasjon. I kveld har han vært til CT av brystkassen. På mandag skal jeg ringe kirurgen. Håper da å få en ca. dato for operasjonen. På denne bloggen vil jeg fortelle om Viljars tid før, under og etter operasjonen og om hvilke tanker jeg gjør meg som mamma i denne perioden.
Da Viljar gjorde meg oppmerksom på kulen han hadde fått på brystbenet, ble jeg rett og slett sjokkert. Den så skremmende ut! Jeg er sykepleier og har tidligere sett barn med Pectus Excavatum, også kalt traktbryst. -Både medfødt, og den typen som gjerne først viser seg i puberteten. Men jeg hadde aldri sett en utvekst/kul som den min egen sønn hadde på brystet. Jeg kastet meg over pc´n og googlet meg frem til at dette måtte være pectus carinatum. Via fastlegen ble Viljar henvist til Thoraxkirurg. Han fikk time i løpet av to uker. På forhånd hadde jeg lest at de bare i sjeldne og spesielt alvorlige tilfeller opererte dette i Norge. Det stemmer ikke lenger. Viljars tilfelle ble vurdert til å være av moderat karakter, og han fikk tilbud om operasjon. Vi sa til kirurgen at vi måtte hjem å tenke og snakke mer om dette, før vi kunne ta en avgjørelse. Og denne avgjørelsen har jammen ikke vært lett å ta! Til syvende og sist er det Viljar selv som må bestemme hva han ønsker, men det er klart at jeg også har en del si. Det er ingen tvil om at dette er en stor operasjon, og ut i fra den informasjonen vi har fått på sykehuset og lest på nettet, kan den medføre tildels sterke smerter i ukene etter opersjonen. Tanken på smertene er det som skremmer Viljar mest nå. Samtidig tok han til seg det legen sa, om at det kunne være bedre å operere nå enn om f.eks 10 år, da brusken nå fremdeles er myk og lettere kan formes. Dette, sammen med at Viljar synes det er psykisk tøft at brystkassen hans ser slik ut, har gjort at han nå har bestemt seg for å takke ja til operasjon. I kveld har han vært til CT av brystkassen. På mandag skal jeg ringe kirurgen. Håper da å få en ca. dato for operasjonen. På denne bloggen vil jeg fortelle om Viljars tid før, under og etter operasjonen og om hvilke tanker jeg gjør meg som mamma i denne perioden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)